og å bosette seg utenfor landets grenser er en enorm erfaring.
Gjennom noen år i utlandet samler man seg mye kunnskap og historier som man ikke kan glemme. Mitt første møte med Storbritannia, da nærmere bestemt London, ble litt mer dramatisk enn forventet. Nattbusser som kjører andre veier enn planlagt kan føre deg til områder man helst ikke burde dratt, og jeg husker fremdeles min første samtale med en engelsk kvinne etter å ha blitt jaget gjennom en park, slått i bakhodet med et jernrør av en mann på sykkel, og endte opp i en midtrabatt skrikende etter hjelp: ”Do you want me to call the police?!” Hvorpå jeg svarer: ”Preferebly, yes.” Det er nå tre år siden mitt første sammenstøt i London, og ingenting har skjedd siden det, annet enn at spontanengelsken har blitt noe mer flytende og litt mindre ’polite’. Men: Ikke alle kan skryte på seg å ha blitt slått ned og forsøkt (han lyktes ikke) ranet andre dagen i et annet land, men en god historie blir det.
Det kan jo også kjapt nevnes at jeg på semesterutveksling i Japan fikk en knyttneve i ryggen, fordi jeg hadde snakket for høyt på toget, det var visst uhøflig når man var utlending. I en bisetning kan det da også fortelles at en full japaner begynte å dyrke meg ved å beføle mitt ansikt da han fant ut at jeg var nordmann og ikke amerikaner, dette da i Hiroshima.
På vei til mitt første ANSA UK arrangement ble jeg også forsøkt svindlet av transport of Londons tjenestemenn som hevdet en to timers togtur fra London til Bristol ville koste meg 125£, da den kostet 35£ på nettet. Det er i situasjoner som dette at det er greit å vite at man har et nettverk rundt seg, både i andre norske studenter, ANSA sentralt, ambassaden og sjømannskirken. Disse er numre som er greit å notere seg.
På den annen side har jeg hatt gleden av å møte mange store personligheter, deriblant fredsforskerens far, Johan Galtung både i London og Japan, hvor jeg i Japan hadde æren av å pakke sammen boksalget hans og bære kofferten hans til døren. Etter å ha tilbrakt over to år utenlands, både i Storbritannia og Japan, innser jeg at de studenter som velger å reise ut, uavhengig av land og kultur, er en egen art. Dette er venner og bekjente som har gitt så mange gode stunder at de knapt kan beskrives her, og en gjeng som ganske sikkert vil bli fremtidens nye personligheter.
På det politiske planet har ANSA Sentralt har jobbet aktivt for å få inn våre prioriterte toppsaker i Stortingsmeldingen om Internasjonalisering av Utdanning. Dessverre, ikke bare for ANSA, men også for store deler av norsk akademia, har stortingsmeldingen produsert lite annet enn døde trær og bortkastet blekk. Forhåpentligvis vil neste stortingsperiode vise seg lysere for oss utenlandsstudenter, i mellomtiden jobber ANSAs hovedstyre og nyvalgt president Karoline Myklebust for alle utenlandsstudenters interesse.
Det vi ser klart er at jo flere medlemmer ANSA har dess mer politisk gjennomslagskraft har vi. Ikke alle som reiser ut er interessert i å møte nordmenn, det er helt forståelig, men ANSA er her, både for de som er nye, og de som har vært her lenge, medlem eller ikke. Det er derfor bare å ta kontakt, enten man får en knyttneve i ryggen, et hyggelig møte, eller ønsker å engasjere seg for studentenes sak. Vi lytter mer en gjerne. På vegene av ANSA UK ønsker jeg dere et fantastisk år i UK, og andre steder vinden måtte føre dere.
Med vennlig hilsen,
Sebastian O. Villyn,
Landsleder i ANSA UK
tirsdag 20. oktober 2009
mandag 19. oktober 2009
Intervju med ANSA Nytt, "Hvorfor dro du til utlandet for å ta utdanningen din?"
Etter å ha fullført dramalinjen på Ski VGS, ett år i førstegangstjenesten og ett år på Universitetet i Oslo visste jeg at jeg ville ut og utforske verden utover Follos, og Norges grenser. Da jeg fant ut at jeg ønsket å studere internasjonale relasjoner og fred og konflikt studier falt det meg helt naturlig at dette var noe jeg måtte gjøre utenlands. At landet ble Storbritannia var mer et valg av studium enn studieland, så jeg er nå i Japan på semesterutveksling fra London Metropolitan University, som er utrolig spennende. Det er nå jeg faktisk har tid til å reise rundt og bli kjent med nye kulturer og språk, og det er en sjanse jeg er glad jeg ikke har latt gå fra meg.
Hva lærer du i Storbritannia som du ikke ville lært hjemme i Norge?
Å studere i utlandet åpner vinduer man aldri ville tenkt fantes. Å bo i en metropol som London, men internasjonale foreleser og konferanser tilfører noe unikt til utdannelsen utenom klasseromsundervisning. Gjennom kun to måneder i Japan har jeg allerede hatt muligheten til å delta på en APEC konferanse, noe man ikke ville hatt tilgang til i Norge, man møter kontakter som kan være viktig i fremtiden, og man får tid til å tenke nøye over hva man ønsker å gjøre videre. Mulighetene er utallige. Å være utenlands gjør at jeg setter mer pris på Norge, men samtidig ser hva som kunne ha vært bedre. Det glir raskt inn at Norge, eller Svartskog, ikke naturligvis er verdens sentrum, samtidig som man innser hvor privilegerte vi er som bor i et så vell fungerende/flott land.
Annet enn det faglige utbyttet, er det den språklige og sosiale kompetansen som følger med. Jeg valgt med viten et universitet som har en høyandel internasjonale studenter, slik at jeg ville ha muligheten til å møte mennesker fra hele verden. Noen ser høye skolepengesummer som avskrekkende, men for meg fungerer det som motivasjon for å gjøre mitt beste til en hver tid, samtidig som jeg utnytter alle ledige sjanser til å reise rundt og oppdage nye ting. Man lærer mye om andre kulturer, noe som setter sin egen livsførsel i perspektiv. Det jeg finner mest spennende er at uansett hvor man kommer fra i verden, på tvers av språkbarrierene, kulturelle snodigheter og religion har man alltid noe tilfelles, i hvert fall som student.
Hva ser du frem til i det kommende året som leder for ANSA UK?
Det mest spennende med å være del av en studentgruppe som ANSA UK, er muligheten til å møte andre norske studenter som har bestemt seg for å reise ut. Dette er studenter fra hele Norge, men en enorm spredning i interesser og fagretninger. Dette er et fantastisk nettverk å ha både mens man er ute, og når man kommer hjem.
ANSA UK har en bred studentmasse fra de som studerer samfunnsfag, til kunstfag og realfag, og selv om ikke alle nødvendigvis er interesserte i å møte andre norske studenter mens man er utenlands, er det alltid godt å ha et nettverk rundt seg i tilfelle noe skulle skje.
Storbritannia er det landet i verden med størst andel norske utenlandsstudenter, noe som stiller store krav både arrangementmessig i at man ønsker å gi noe til alle medlemmene, samtidig som man det er enormt viktig at man er beredskapmessig forberedt i tilfelle noe skulle skje. Det stiller krav til oss i et landsstyre, og gjør at jobben som leder er utrolig spennende. Jeg er stolt av å være del av et slikt nettverk.
Hvert år har ANSA UK som mål å arrangere faglige, sosiale og kulturelle arrangementer som samler norske studenter utenlands, de fleste arrangementene holdes over en helg, spredt rundt i studieåret. Alle medlemmer har muligheten til å delta. 17.mai feiringer, NorskArt - en kunstutstilling i regi av ANSA London hvor norske kunstnere har mulighet ti å stille ut sine verk, sport og underholdningsarrangementer, organisasjonskurs og næringslivssymposium er noen av de faste arrangementene ANSA UK enten arrangerer eller bistår med å arrangere. Det er utrolig morsomt å være med på denne prosessen, og jeg ser frem til alle disse møtene.
Særlig gleder jeg meg til organisasjonskurset som vil bli avholdt i oktober, og vil være det første arrangementet det nyvalgte ANSA UK styret har ansvar for å avholde. Her er det åpent for alle medlemmer enten man er førsteårsstudent eller holder på å avslutte en mastergrad.
Tips til andre fra ditt hjemsted som kanskje vurderer å ta utdanning i utlandet? Selv har jeg levd hele livet på Svartskog, og jeg vet personlig at beslutningen om å reise ut, vekk fra kjente og kjære tar tid. Det kan virke skremmende å ta det første steget, men når du først har kommet deg ut virker det som om det er ingen grenser for hvor du kan gå. Det er derfor det er godt å ha en organisasjon som ANSA i ryggen som støtter og veileder deg med det du måtte trenge. Jeg vil anbefale alle som leker med tanken om å reise utenlands å ta kontakt med ANSA. Kanskje du ender opp med å studere noe helt annet, et annet sted enn det du hadde ventet; noe som viser seg å være akkurat det du ønsket.
Hva lærer du i Storbritannia som du ikke ville lært hjemme i Norge?
Å studere i utlandet åpner vinduer man aldri ville tenkt fantes. Å bo i en metropol som London, men internasjonale foreleser og konferanser tilfører noe unikt til utdannelsen utenom klasseromsundervisning. Gjennom kun to måneder i Japan har jeg allerede hatt muligheten til å delta på en APEC konferanse, noe man ikke ville hatt tilgang til i Norge, man møter kontakter som kan være viktig i fremtiden, og man får tid til å tenke nøye over hva man ønsker å gjøre videre. Mulighetene er utallige. Å være utenlands gjør at jeg setter mer pris på Norge, men samtidig ser hva som kunne ha vært bedre. Det glir raskt inn at Norge, eller Svartskog, ikke naturligvis er verdens sentrum, samtidig som man innser hvor privilegerte vi er som bor i et så vell fungerende/flott land.
Annet enn det faglige utbyttet, er det den språklige og sosiale kompetansen som følger med. Jeg valgt med viten et universitet som har en høyandel internasjonale studenter, slik at jeg ville ha muligheten til å møte mennesker fra hele verden. Noen ser høye skolepengesummer som avskrekkende, men for meg fungerer det som motivasjon for å gjøre mitt beste til en hver tid, samtidig som jeg utnytter alle ledige sjanser til å reise rundt og oppdage nye ting. Man lærer mye om andre kulturer, noe som setter sin egen livsførsel i perspektiv. Det jeg finner mest spennende er at uansett hvor man kommer fra i verden, på tvers av språkbarrierene, kulturelle snodigheter og religion har man alltid noe tilfelles, i hvert fall som student.
Hva ser du frem til i det kommende året som leder for ANSA UK?
Det mest spennende med å være del av en studentgruppe som ANSA UK, er muligheten til å møte andre norske studenter som har bestemt seg for å reise ut. Dette er studenter fra hele Norge, men en enorm spredning i interesser og fagretninger. Dette er et fantastisk nettverk å ha både mens man er ute, og når man kommer hjem.
ANSA UK har en bred studentmasse fra de som studerer samfunnsfag, til kunstfag og realfag, og selv om ikke alle nødvendigvis er interesserte i å møte andre norske studenter mens man er utenlands, er det alltid godt å ha et nettverk rundt seg i tilfelle noe skulle skje.
Storbritannia er det landet i verden med størst andel norske utenlandsstudenter, noe som stiller store krav både arrangementmessig i at man ønsker å gi noe til alle medlemmene, samtidig som man det er enormt viktig at man er beredskapmessig forberedt i tilfelle noe skulle skje. Det stiller krav til oss i et landsstyre, og gjør at jobben som leder er utrolig spennende. Jeg er stolt av å være del av et slikt nettverk.
Hvert år har ANSA UK som mål å arrangere faglige, sosiale og kulturelle arrangementer som samler norske studenter utenlands, de fleste arrangementene holdes over en helg, spredt rundt i studieåret. Alle medlemmer har muligheten til å delta. 17.mai feiringer, NorskArt - en kunstutstilling i regi av ANSA London hvor norske kunstnere har mulighet ti å stille ut sine verk, sport og underholdningsarrangementer, organisasjonskurs og næringslivssymposium er noen av de faste arrangementene ANSA UK enten arrangerer eller bistår med å arrangere. Det er utrolig morsomt å være med på denne prosessen, og jeg ser frem til alle disse møtene.
Særlig gleder jeg meg til organisasjonskurset som vil bli avholdt i oktober, og vil være det første arrangementet det nyvalgte ANSA UK styret har ansvar for å avholde. Her er det åpent for alle medlemmer enten man er førsteårsstudent eller holder på å avslutte en mastergrad.
Tips til andre fra ditt hjemsted som kanskje vurderer å ta utdanning i utlandet? Selv har jeg levd hele livet på Svartskog, og jeg vet personlig at beslutningen om å reise ut, vekk fra kjente og kjære tar tid. Det kan virke skremmende å ta det første steget, men når du først har kommet deg ut virker det som om det er ingen grenser for hvor du kan gå. Det er derfor det er godt å ha en organisasjon som ANSA i ryggen som støtter og veileder deg med det du måtte trenge. Jeg vil anbefale alle som leker med tanken om å reise utenlands å ta kontakt med ANSA. Kanskje du ender opp med å studere noe helt annet, et annet sted enn det du hadde ventet; noe som viser seg å være akkurat det du ønsket.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
