som kan dø og som man kan arve masse penger fra. Dessverre for mine nevøer og nieser må de nøye seg med en fattig onkel i London, som rett før jul knapt nok har råd til en flybillett hjem etter å ha brukt opp hele studielånet på...vel, ting som føltes riktig å bruke penger på da.
'Suvenir' er et ord som ikke finnes i mitt vokabular, og tanken om nøye planlagte gaver kan du få gratis av meg. Julegaver er det værste, og årets julehandel til de unge, håpefulle ble ingen større suksess en fjorårets. Jeg var på jobb 22. desember da min søster ringte uforventet.
'Hva, du kommer og henter gavene på jobben om én time?...Problem? Nei, inget problem, har bare ikke fått pakket inn enda. Sees snart' Ho,ho,ho, god jul unger hummrer onkel Sebastian mens han kaster seg rundt i butikken, river med seg det han har fått tak i fra H&M, for de pengene han har tjent så langt ved å jobbe på H&M, og stappe det ned i H&M gaveesker. Pokker, ingen flere lapper til å klistre over prisen. Og ingen merkelapper. Da blir det kulepenn-god-jul på lokket. 25 penner. Alle med blekk. Ingen med blekk som skriver. Klokken går. Sjefen stirrer olmt.
'Er det privat?'
'Eh, søster kommer snart for å hente gaver...'
'Det får du ta på bakrommet.'
'På prøverommet?'
'På spirerommet.'
'Ok, flott!' jeg rekker å snu 180 grader.
'I pausen!' 180 grader til. 360, yes!
'Eh, ja, flott, enda bedre. Jada, ikke nå nei, det vet jeg, vet du, at jeg vet. Nettopp.'
Oh no, søster i anmarsj. God jul, klem, stress!!, Nesten ferdig, får det om en time. Du skal shoppe? Strålende.
Pause
30 minutter.
30 minutter, 6 unger, det blir 5 minutter per barn, eske, klær, lapp. Ble visst ikke lunsj i dag, nei. Gaver utveksles, alle er glade. Søster er glad, barna er glade, onkel er...vel, berget frem til juli, da alle barn har bursdag og vil ha gaver gjen. Da har fattige onkel i London tid til å bruke opp neste del av studielånet på ting som, vel, føltes riktig for onkel å bruke penger på da.
Takk og lov at barna glemmer hva de har fått to minutter etter at de har pakket det opp, og at det i det fulle og det hele ikke betyr noe med gavene, så lenge man utnytter tiden fra de er 0-80 med å være sammen med dem, støtte dem og lære av dem. Jeg tror vi alle kan være glade for, i lengden, at jeg ikke er rike onkel låst fast i Amerika, men fattige onkel i London som betaler tur-retur billet med ryanair med siste rest av mastercardet, for å besøke familien.
